Det er helt absurd, i dag er første dagen av et år med "ferie". I alle fall det Thomas kaller ferie. Ferie fra de vanlige rutinene blir det i alle fall, og det er utrolig herlig å drømme seg bort i alle mulighetene og gledene som ligger forran oss det kommende året. Jeg har tenkt mye på hva jeg vil bruke året til, annet enn å være verdens beste mamma for min lille baby. Tror nok det kommer til å ta mye av tiden, men utenom det vil jeg satse på dypere relasjoner med venninner, familie og Gud, kort sagt.
Som jeg tror jeg har nevnt her tidligere er jeg på sykehuset for kontroller av mage og barn om dagen. Jordmødrene måler jo symfysen (størrelsen på magen) på de rutinemessige svangerskapskontrollene. På grunn av dette målet ikke har gått noe opp, har jeg altså blitt sendt videre til Ullevål, for en nærmere sjekk. Etter 2 kontroller viser det seg at den lille poden ikke får nok næring gjennom morkaka, og har derfor ikke vokst noe særlig. Han er estimert til å veie 2200 gram, sammenlignet med en vekt på 2700 gram som er normalt på dette tidspunktet. Videre er det normalt at de legger på seg 200 gram per uke, noe som dessverre ikke er tilfelle her. De måler blodgjennomstrømningen i navlestrengen, og det ser ut til å være mye motstand til morkaken. I slike tilfeller vil de ta en avgjørelse om babyen har det bedre på utsiden enn på innsiden av magen. De ønsker å ha et 2-ukers intervall på disse kontrollene for å ha en stor nok tidsperiode å måle til og fra. Det vil si at jeg skal på nok en kontroll på fredag for å sjekke status. Dersom han fremdeles ikke har lagt på seg noe mer, vil jeg nok bli lagt inn kort tid etterpå og få en såkalt modningspille. Denne vil etter ca et døgn sette i gang en fødsel på "normalt" vis.
Legen kunne også bekrefte at hodet var godt festet, og at kroppen min virket moden til å kunne føde per dags dato. Dette er selvfølgelig veldig betryggende å vite når både kynnere og nedpress har startet for fullt. Det som imidlertid er litt dumt er at jeg antagelig ikke kommer på sykehushotellet siden han er så liten.. Og det er en større risiko for at jeg må ta keisersnitt også på grunn av størrelsen, og at han kan reagere veldig negativt på stresset fra riene. Har et stort ønske om å føde vanlig selvfølgelig, men stoler på at legene vet best og at de tar meg gjennom den forløsningen som sikrer barnet på best mulig måte :)
 |
| Ca. sånn ser lillegutt ut i disse dager (litt magrere kanskje) |
Så nå sitter jeg her, venter på at han skal komme ut! Utrolig herlig.. Har fått beskjed om å holde meg mest mulig i ro, siden for mye aktivitet vil kunne øke motstanden i navlesnoren. Kjenner at ro ikke ligger meg veldig nært og er alt litt utålmodig etter å komme meg ut og få ting gjort. Ser bort på hybelkaninene i hjørnet og tenker at litt støvsuging får gå! hehe
Jeg må bare få med en ting til. Pappa var innom i helgen igjen for å jobbe på huset, og de har kommet så utrolig langt. Det er en fryd å se. De hadde også fått med seg litt drahjelp på lørdag av broren til Thomas og en kamerat (blir rørt av takknemelighet). Nå begynner man virkelig å se at det blir et hjem, og babyRingsvolds rom er så å si ferdig!! LOVE IT!