Min fødselshistorie

Ja folkens, er dere klare for en skikkelig detaljert beskrivelse av hvordan Noel Matteus ankom denne verden? Kanskje ikke, så jeg går i gang med den enkle varianten; Noel ble født på Ullevål 11. september, etter 3 dager med igangsettelse og noen vonde rier.  Ønsker du imidlertid litt flere detaljer kan du lese vidre...

Dere som fulgte bloggen min i sommer har kanskje fått med dere at jeg ble satt i gang på Ullevål, på grunn av en morkake som ikke gav nok næring på slutten av svangerskapet. Symfysemålet (magemålet) var synkende, og de tok meg derfor inn på hyppige kontroller fra ca. 8. måned. Etter 2 uker var det tid for igangsettelse. Jeg kom inn tidlig torsdags morgen, den 8. september. Etter første modnings"pille" var satt, var det tid for å gå for å sette i gang prosessen. Turen gikk til Storosenteret, der vi fikk handlet inn det siste som trengtes til barseltiden, samt gått mye opp og ned rulle"trappene". Jeg kjente ikke så mye enda, og var klar for en ny måling i 3-tiden. De sjekket modningen av livmorstappen, men ingen tegn på fødsel, og satte derfor en ny modningspille. Denne gjorde mer susen og jeg kjente at noe smått begynte å skje. Etter 3 timer og enda mer vandring fikk jeg min 3. og siste pille for dagen. Thomas kom tilbake til sykehuset og vi gikk en tur på området. Innimellom måtte jeg stoppe opp, for jeg kjente kynnere/riene begynte å ta tak.

Under oppholdet på Ullevål sov jeg på rom med to andre jenter som også gikk gjennom samme prosess som meg. Motivasjon var ikke på topp hos noen av oss, da vi ikke kjente så mye smerter som vi ønsket oss. Alle kjente vi såkalte maserier, som ikke gir så mye fremgang, men kun er litt vondt og mest irriterende. Vi ønsket oss rier som virkelig tok tak, for det er jo disse som fører til fødsel. Men disse riene uteble. 

Dag 2 var en veldig slitsom dag. Jeg fikk nye modningspiller, men ingen tegn til progresjon. Maseriene fra dag 1 hadde gitt seg og jeg ble veldig utålmodig. Hadde sett for meg at jeg kom til å føde denne dagen, og visste at dersom det ikke skjedde noe innen morgendagen, ville Noel bli forløst med keisersnitt. Jeg hadde et stort ønske om å føde vanlig, og kjente plutselig et tidspress på at det hele måtte sette i gang snart. Iom at vi hadde rom på fødeavdelingen hørte vi til enhver tid andre fødseler som var i full gang, og jeg husker jeg tenkte at jeg ville ha sånne smerter man hylte av. Jeg begynte også å bli sliten av opplegget med modningspiller, modningssjekker, samt å sove på rom med andre ukjente på en fødeavdeling med mye hyl og mas. Man fikk jo ikke akkurat god søvn! 

Vi ventet..

.. og ventet!

Natt til dag 3 våknet jeg av smerter som var mer enn det jeg hadde kjent på tidligere. Fra kl 4 til kl 6 hadde jeg kynnere/rier som tok skikkelig tak. Så tak at jeg måtte konsentrere meg for å puste. Jeg begynte å ta tiden mellom hver rie, og hadde hyppigere rier enn hvert 5 minutt. Thomas fikk komme i 6-7 tiden, og jeg fikk egen fødestue i 8-9 tiden. Riene kom hyppig, men ikke hyppig nok. De bestemte seg for å ta vannet, på kun 1 cm åpning. Dette økte naturligvis styrken og hyppigheten på riene. Det dabbet igjen av etter et par timer, og jordmoren var klar for neste steg. Klokken var ca. 15 da de bestemte seg for å sette meg på rieforsterkende drypp. Åpningen var da på ca 2-3 cm. Dette var bristepunkt 1 i fødselen hvor jeg knakk litt sammen. Jeg var dødssliten, synes prosessen gikk altfor sent, og kjente at jeg ikke orket sterkere og hyppigere rier. Jeg følte de jeg hadde var mer enn nok, og ønsket mest av alt at kroppen skulle klare resten selv. Ønsket om å føde en naturlig fødsel uten hjelpemidler gikk rett vest. 

Etter 30 minutter gikk jeg med på å sette inn kanyl, samt få rieforsterkende. Jeg fikk også tilbud om lystgass, noe jeg takket ja til. Riene kom med full styrke nå, og jeg husker at smertene var litt mer enn jeg var forberedt på. Virket som kroppen ikke var klar for fødsel, og strittet imot. Thomas synes det var litt for tøft å se på, og ble sendt ut av jordmoren. Jeg fikk tilbud om epidural, og takket ja. Anestesilegen kom, og jeg var klar for å få epidural. Selv om jeg hadde stort ønske om å klare meg uten, innså jeg nå at dette måtte til for å klare å holde ut. Dette var en stoooor lettelse. Selv om jeg kjente godt hver eneste rie etter dette, var det noe helt annet med epidural. 

Ting begynte å gå litt fortere nå, og i 6-tiden var hadde jeg fått full åpning. Det var rart å gå fra åpningsrier til pressrier, for plutselig kjente jeg kroppen presse av seg selv når det kom en rie. Det var nesten som å måtte ekstremt på do.. Hehe. Jeg ble ENORMT lettet, og visste at dette snart nermet seg slutten. Overraskende nok klarte jeg ikke holde fokus på at det skulle komme en baby ut til slutt, jeg var bare innstilt på å overleve. Det var aldri noe snakk om at livet var i fare altså, det bare var så mye ståhei som gjorde det vanskelig å fokusere på hva som skulle komme ut av det her. Det er litt som å ha siste eksamen før sommerferien.. Når man sitter i det så er det pain, men fytti så godt det er når det er ferdig. Og det er ikke så lett å kjenne på gleden av sommerferie når man sitter midt i en supervanskelig eksamen. 

Prosessen gikk igjen for tregt, og lege ble tilkalt. De bestemte seg for å ta Noel ut med kopp. "Vi kan ta han ut på 3 pressrier med kopp" sa legen, noe som føltes ut som en enorm lettelse der og da. De klippet opp og gikk inn med kopp. Swooop de swooop, og Noel var ute. Fordi han var så liten, ble jeg advart på forhånd at han mest sansynlig måtte bli tatt med ut av barnelegen rett etter fødselen. Tydeligvis var alt i orden med lille Noel, for han ble lagt på magen min. Dette var VIRKELIG et lykkelig øyeblikk. Både Thomas og jeg begynte å gråte. Han lå der, nydligere enn noen andre, med mye hår og knøttliten kropp. Man kunne ikke se tegn til at han var tatt med kopp, og vi var lykkelige over at dette var over. Det kan jo nevnes at ting gikk litt i forteste laget på slutten, noe som førte til at jeg måtte rett opp på operasjonsstua, men hva gjør vel det når man har fått verdens vakreste baby? Noel veide 2466 gram, var 46 cm lang, og var rett og slett en skjønning from the very start!

En helt nyfødt Noel Matteus

Enda en kontroll på Ullevål..

Kjære tid, nå blir det mye gravidprat på denne bloggen, men håper dere bærer over med meg. Om det blir litt i kjedligste laget så kom tilbake om et par uker, da er jeg forhåpentiligvis mer over på mammarollen. Haha, kanskje ikke så mye bedre. Nei, skal virkelig prøve å få inn noen andre tema underveis også!!

Uansett, jeg har jo vært på denne kontrollen igjen på Ullevål sykehus, og tenkte å oppdatere dere kort på resultatet. I utgangspunktet skulle de ta en avgjørelse i dag på om det var tid for å sette i gang en fødsel eller ikke i løpet av de neste dagene. Nå har det seg slik at det har vært 4 ulike leger som har målt størrelsen på blant annet magen til lille, og målene blir da veldig forskjellig fra en lege til en annen. Både han som målte meg sist fredag, samt han som målte meg i dag hadde veldig konkrete mål og var utrolig dyktige, mens de to andre var litt mer vage. Legen i dag besluttet derfor at vi satser på en ny kontroll igjen om 5 dager, og tar en ny vurdering etter det. Videre kunne han bekrefte at sånn som det ser ut nå har lillegutt det bra i magen. Det er mye bevegelse, godt med fostervann og andre sunnhetstegn som gjør at det ikke er noe umiddelbar fare for å la han være i magen litt til.

CTG

Måling av hjertelyd, kynnere og aktivitet i magen..

Jeg har forresten også tatt kontak med Tine Meierier i dag, da melkeproduksjonen har startet. Føler meg nesten litt stolt av kroppen min, at den skjønner og selv tar initiativ på alle fronter om dagen og forbereder nedkomst av en liten baby. Nei, ikke skjønner jeg hvordan man kan gå igjennom en graviditet uten å tro på en underfull og meget meget intelligent skaper (Gud). Så mange mirakler som skjer daglig!

Nå skal jeg ta tak i husmorsrollen nok en gang å lage middag med fisk og poteter til min kjære mann. Så går turen videre til Ungfila hvor det er tid for CELEBRATION i kveld! Gleder meg veldig, det er liksom ukas høydepunkt. Så om du har tid og lyst er du hjertelig velkommen til St. Olavsgate 24 kl 20:00. Det er der det skjer!!

Ungfila

Ellers ønkser jeg alle en riktig god helg! Her blir det besøk av mine foreldre i helgen og tema er oppussing og bygging av hus. :)

Photo Session - to store - to små..

I dag har det vært nok en nydelig dag, med sol og fint vær. Har hatt besøk av min bestevenninne fra Nøtterøy, Tine, samt nabojenta Mathilde (som forøvrig også går i kategorien bestis ;) Sier seg selv at det blir en bra dag. Veldig herlig å kunne invitere over til lunsj på en helt vanlig torsdag.. Er vel bare å bli vant til slike omstendigheter, for det blir vel noen te-selskap på dagtid i løpet av det neste året.

Tine og Mathilde

Pestobollene jeg bakte i går..

I og med at både Tine og jeg er gravide om dagen tenkte vi det kunne være greit å få tatt noen bilder før en av oss plutselig går inn for landing. Hverken Tine eller jeg er særlig flinke med å ta bilder, så vi fikk litt hjelp av Mathilde til å gjøre noe med nettopp dette. Må si resultatet både ble herlig, komisk og fint, så tenkte å dele noen bilder med dere. 

Liten gutt og liten jente..

Te-selskap i hagen!

Du har noe på magen...

25 + 36 uker gravid

Et par baller i luften..

Tro!

Håp!

og masse kjærlighet..!

Fotograf: Mathilde Aske

Som dere ser er det altså inn og nokså sexy å ha noen ekstra kilo på magen om dagen! hehe. Så ikke fortvil over at buksa ikke passer lenger. Legg den heller til siden å finn frem tightsen i str 44 :) 

Ønsker alle en fortsatt gooood torsdag!

En kveld på Ullevål!

God morgen folkens! Er det ikke en vakker dag i dag? Det er onsdag, solen skinner, det er høst og vi har en vakker fremdid i møte :) Vi har all grunn til å takke for dagen i dag!

Tenkte jeg skulle fortelle litt kort om gårsdagen. Jeg går jo hjemme om dagen og venter på at lillegullet eller legene skal bestemme seg for at tiden er inne for forløsning :) Det er jo herlig å gå å vente, forbrede litt her, forberede litt der.. Vaske litt klær, støvsuge, vaske og kanskje til og med bake litt. Ja, jeg har all grunn til å skryte av livet om dagen! En annen ting jeg holder på med om dagen er selvfølgelig å følge med på hvordan lillebaby har det i magen. Legene har gjenntatte ganger også påpekt at jeg må være ekstra oppmerksom på spark, da dette er en indikator på om barnet har det bra. Iom at han ikke får like mye næring som ønskelig gjennom morkaken er det altså ekstra viktig at jeg følger med på dette.

Så,  etter en dag med lite spark og bevegelser, samt et misslykket forsøk på å få han i gang på egenhånd med sterk, kald saft, ringte jeg altså fødeavdelingen for råd. De ville ha meg inn på kontroll med en gang, så da kjørte vi ned på Ullevål sykehus, jeg og Thomas. Etter nesten en time på CTG (registrering av hjertelyd, spark og kynnere), ble jeg sendt videre til nok en ultralyd. Han var veldig rolig på CTG undersøkelsen, men kom seg litt etter hvert etter 2 nye glass med saft med isbiter. De fikk også sjekket at ting sto bra til på ultralyden og vi dro derfra fornøyde og lettet selvfølgelig over at han fremdeles koser seg der inne. Det slår meg jo at han er sønn av sin far som er ekstremt glad og avhengig av mat til enhver tid. Så da får jeg litt vondt av tanken på at han ikke får så mye næring og kanskje er sulten.. Stakkars lille. Gleder meg til han kommer ut og jeg kan gi han massemassse mat! ;) hehe

I dag er altså en ny dag, og han har alt sparket mye. Merker at sålenge han sparker så er det lett å bare nyte livet. Jeg har også hatt mange kynnere i dag, noe som jeg tar som et tegn på at kroppen gjør seg klar til en fødsel om forhåpentligvis ikke alt for lenge ;) Tenkte å bruke dagen i dag til å bake litt, sånn at jeg kan ha noe å servere når han er født og folk vil komme å hilse på han. Trenger litt ideer til hva som egner seg, men tenkte i utgangspunktet på noe gjærbakst! Kanksje de berømte pesto-bollene til Rebekka.. Kom gjerne med forslag, men det må være noe en 1-stjerners husmor kan mestre :) Er nemmelig ikke så veldig flink på bakefronten. Ellers ønsker jeg deg en RIKTIG GOD ONSDAG! Avslutter med et av mine favorittsitater; This is the day God has made, rejoice and be glad in it!!

Et års ferie!

Det er helt absurd, i dag er første dagen av et år med "ferie". I alle fall det Thomas kaller ferie. Ferie fra de vanlige rutinene blir det i alle fall, og det er utrolig herlig å drømme seg bort i alle mulighetene og gledene som ligger forran oss det kommende året. Jeg har tenkt mye på hva jeg vil bruke året til, annet enn å være verdens beste mamma for min lille baby. Tror nok det kommer til å ta mye av tiden, men utenom det vil jeg satse på dypere relasjoner med venninner, familie og Gud, kort sagt.

Som jeg tror jeg har nevnt her tidligere er jeg på sykehuset for kontroller av mage og barn om dagen. Jordmødrene måler jo symfysen (størrelsen på magen) på de rutinemessige svangerskapskontrollene. På grunn av dette målet ikke har gått noe opp, har jeg altså blitt sendt videre til Ullevål, for en nærmere sjekk. Etter 2 kontroller viser det seg at den lille poden ikke får nok næring gjennom morkaka, og har derfor ikke vokst noe særlig. Han er estimert til å veie 2200 gram, sammenlignet med en vekt på 2700 gram som er normalt på dette tidspunktet. Videre er det normalt at de legger på seg 200 gram per uke, noe som dessverre ikke er tilfelle her. De måler blodgjennomstrømningen i navlestrengen, og det ser ut til å være mye motstand til morkaken. I slike tilfeller vil de ta en avgjørelse om babyen har det bedre på utsiden enn på innsiden av magen. De ønsker å ha et 2-ukers intervall på disse kontrollene for å ha en stor nok tidsperiode å måle til og fra. Det vil si at jeg skal på nok en kontroll på fredag for å sjekke status. Dersom han fremdeles ikke har lagt på seg noe mer, vil jeg nok bli lagt inn kort tid etterpå og få en såkalt modningspille. Denne vil etter ca et døgn sette i gang en fødsel på "normalt" vis.

Legen kunne også bekrefte at hodet var godt festet, og at kroppen min virket moden til å kunne føde per dags dato. Dette er selvfølgelig veldig betryggende å vite når både kynnere og nedpress har startet for fullt. Det som imidlertid er litt dumt er at jeg antagelig ikke kommer på sykehushotellet siden han er så liten.. Og det er en større risiko for at jeg må ta keisersnitt også på grunn av størrelsen, og at han kan reagere veldig negativt på stresset fra riene. Har et stort ønske om å føde vanlig selvfølgelig, men stoler på at legene vet best og at de tar meg gjennom den forløsningen som sikrer barnet på best mulig måte :)

Ca. sånn ser lillegutt ut i disse dager (litt magrere kanskje)

Så nå sitter jeg her, venter på at han skal komme ut! Utrolig herlig.. Har fått beskjed om å holde meg mest mulig i ro, siden for mye aktivitet vil kunne øke motstanden i navlesnoren. Kjenner at ro ikke ligger meg veldig nært og er alt litt utålmodig etter å komme meg ut og få ting gjort. Ser bort på hybelkaninene i hjørnet og tenker at litt støvsuging får gå! hehe

Jeg må bare få med en ting til. Pappa var innom i helgen igjen for å jobbe på huset, og de har kommet så utrolig langt. Det er en fryd å se. De hadde også fått med seg litt drahjelp på lørdag av broren til Thomas og en kamerat (blir rørt av takknemelighet). Nå begynner man virkelig å se at det blir et hjem, og babyRingsvolds rom er så å si ferdig!! LOVE IT!

Vi venter visst en baby snart!

Som jeg har nevnt tidligere her så er det mye som skjer om dagen, vi venter jo en liten GUTT snart, samt at Ungfila er i gang for fullt, også prøver vi å få ferdig et HUS. Så tenkte å gi en liten smakebit av hva livet går i om dagen. Vi fikk forresten solgt leiligheten i forrige uke til en meget overkommelig pris. Før budrunden var avsluttet sto også en kake ferdig nede hos Mathilde (en goooood venninne og nabo), for dette skulle feires. Makan te godhet skal man lete lenge etter. Synes kaka hu bakte var så fin, så har tatt med et bilde av den her.

Enda en spesialitet fra fru Akse.. Nam!

Det ble også besluttet at vi flytter over i det nye huset 15. oktober. Flytting og nyfødte småfolk går som hånd i hanske, så dette blir helt toppers! :) Av en eller annen grunn har jeg fått det for meg at jeg kommer til å være ubrukelig til annet en å være mamma de første ukene etter fødsel, så jeg er ganske aktiv om dagen for å gjøre alt klart. Det er ganske mye som skal planlegges og bestemmes i et nytt hus, alt fra maling, innredning, gardiner, skaper, møbler mm., så jeg har nok å ta tak i om dagen. Heldigvis startet jeg tidlig med innkjøp av babyting, så det er mer eller mindre i boks. Etter leiligheten ble solgt kunne jeg også så smått ta noe ned fra loftet og plutselig ser det ut som vi venter barn i huset. Det er jo herlig!!

My first sofa fra Kaloo

Første vask av babytøy!

Sprinkelsenga er klar..

Var forresten på kontroll hos jordmor forrige fredag, og ble sendt videre til ultralyd pga synkende symfysemål. Symfysemål er et mål av magen, fra der livmoren starter til der den slutter. En veldig grei måte å følge med på om den lille vokser som normalt. Selv om målene av symfysen ikke er av de største, så kan selvfølgelig den lille inni magen være som normal, men det gir en indikasjon. Det skal sies at det har vært mange forskjellige personer som har gjort dette målet på meg gjennom svangerskapet, så det er også en grunn til at kurven ikke var like flott som den kunne vært. MEN, i alle fall ble jeg henvist til Ullevål sykehus, hvor jeg fikk full sjekk av lilleprinsen i magen. De synes han var litt liten, og vil derfor ha meg inn på sjekk igjen neste fredag, samt neste fredag der igjen. Det er vanskelig å si akkurat hva som er årsaken til at han er så liten, men egentlig er jeg ikke veldig bekymret. Både jeg og Thomas var små bebiser når vi ble født, samt at finner de ut at morkaken ikke gir nok næring eller lignende så setter de i gang fødselen tidligere. Og nå blir jeg jo nøye fulgt opp på selveste universitetssykehuset, så da må man jo kunne si at man er i trygge hender! :) Også har vi jo Gud med på laget, han har lovet meg full beskyttelse fra første stund! Bedre garanti har man ikke!

Det var en liten oppdatering fra fru Ringsvold.. Ønsker dere alle en fortsatt god helg!!! 

Til slutt et bilde av vogna!

Skal, skal ikke, skal, skal ikke. Mrs. Ubestemmelig!

Etter Ultralyden for 2 uker siden har jeg gått i en lykkerus over at alt står bra til med den lille bylten i magen min. Jeg fryder meg over de små og til tider større sparkene om dagen. I går så jeg til og med magen bevege seg når han sparket. Føler jeg er verdens heldigste som får være gravid! Det er virkelig en glede som er helt utenfor min forståelse, og jeg takker Gud for den gaven å kunne bli gravid og bære frem et barn. Det er virkelig, virkelig stort!


Som jeg har beskrevet i tidligere innlegg har jeg per dags dato en lege som ikke gir særlig gode svar. Jordmoren har selvfølgelig litt peil, og jeg føler det er godt å besøke henne i ny og ne, men hun får liksom ikke eksaminert meg ordentlig. Så, etter MYE frem og tilbake, for og imot, så har jeg bestilt en ny UL (ultralyd) time. Denne er tirsdag 22. juni, og jeg vet ikke helt om jeg kommer til å benytte meg av den. Egentlig var jeg fast bestemt på at ordinær UL fikk holde, men ting endrer seg. Jeg kjenner nå et veldig ønske om å få bekreftet at alt er i orden (forhåpentligvis det som er utfallet), samt se han live en gang til før selve fødselen.


Grunnen til at jeg i utgangspunktet har vært skeptisk til enda en undersøkelse er rett og slett at UL gir stråler (diskuterbart om disse er skadelige), samt at det ikke er nødvendig, medisinsk sett. Det er mest for min egen del jeg gjør dette, ikke for barnets ve og vel. Og jeg kommer jo til å få se han før eller senere uansett. Er det da egoistisk av meg å ta en UL til? Jeg har nemmelig ikke bestemt meg 100% om å ta denne undersøkelsen, så kom gjerne med dine synspunkt på saken. Timen jeg har bestilt er av typen 3D med medisinsk vurdering. Det betyr at de først tar en medisinsk vurdering i 2D, før de kan slå over på 3D (om ønskelig). 3D gir muligheten til å se et mer virklighetsnært bilde av barnet, og har ingen medisink hensikt. Under ser du bilde av både 2D og 3D.

Babyutstyret klappet og klart..

I går gikk turen nok en gang til Sverige. Etter å ha sjekket opp litt priser på barneutstyr her i Norge kontra Sverige ble den en times lange kjøreturen verdt pengene. I tillegg er kursen særdeles god om dagen, sett med norske øyne. Harry fikk være harry, turen gikk til Nordbysenteret. Egentlig liker jeg dette senteret, og det er jeg ikke alene om. Her vandret vi rundt i godt selskap av andre kjøpelystene nordmenn, flere med store mager eller en liten bylt på armen. Tydelig at det er flere som har oppdaget at man kan spare en del penger på harryhandel. 

På bildet over ser du noe av det vi fikk kjøpt inn i går. Barneseng, sprinkelsengbeskytter, madrass, laken, tisselaken, sengehimmel m/stativ, babycall, stellematte, vognpose, vippestol og diverse småartikler. Litt research på forhånd gjorde at handelen gikk relativt raskt unna. Man vet jo ikke alltid helt hva man trenger før babyen har ankommet, men med litt anbefalinger ble jakten på det nødvendige litt enklere. Thomas skjønnte imidlertid ikke helt vitsen med sengehimmel. "Kan vi ikke heller kjøpe rullgardin da Linda, det her var dyrt"!? Han ble relativt satt ut over hvor mye utstyr et lite barn trenger, og hvordan i all hverden folk har råd til alt dette.. Jeg leste at man må regne med ca 25 000 kr til innkjøp av det nødvendige utstyret til barn nr 1 (om man kjøper nytt). I følge mitt regnskap har vi nå brukt 15 000 kr, hvor det meste av disse nødvendighetene er kjøpt inn. Tror nok vi hadde vært nærmere 25 000 kr om vi hadde handlet alt her i Norge. 


Selv om hensikten med turen først og fremst var å kjøpe inn til den lille, er det flere andre butikker jeg kan anbefale. De har et par fine interiørbutikker også, hvor jeg legger av noen kroner hver gang jeg er innom. Dessuten er det jo ganske rimelig mat da, turen innom MaxiMat er obligatorisk. Bilen var nok så baktung på vei hjem, med et slitent men fornøyd foreldrepar-to-be (og en fantastisk mamma/svigermamma som var med på turen).

Ultralyd..

Vi har nå kommet hjem fra ultralyd på Ullevål, en spesiell opplevelse! Må si jeg var utrolig spent på forhånd, og jeg merket kroppen var litt anspent i tiden før og under undersøkelsen. Man lurer jo på om alt er som det skal der inne, og iom at de måler alt mulig på ultralyd var sannhetens time inne. Etter å ha fått en halv flaske glidekrem på magen og fått den kjente scanneren på magen var undersøkelsen i gang. Vi så ganske fort at det var liv i den lille kroppen. Hadde fått anbefaling om å drikke litt søtt før jeg dro dit, og skal si det var brus-fest på gang. Både jeg og Thomas smeltet helt og var helt slått ut av beundring. 

Mye skulle måles, det startet med hode, så til nakke, rygg, lårhals, nyrer, hjerte og lunger. Alt så ut til å fungere optimalt. Jeg må si jeg er utrolig imponert over jordmødrene som klarer å se hva alle delene på kroppen er, for noen ganger så jeg kun en sort skjerm med noen hvite prikker og streker. Samtidig må jeg si jeg er overrasket over hvordan til og med jeg kunne se at hjernen hadde en høyre og venstre halvdel, samt oppdelingen i hjertet med hjertekar og det hele. 

Når timen nærmet seg slutten spurte den skjønne jordmora om det var noe mer vi ønsket å undersøke. Vi hadde bestemt oss på forhånd for at vi ville vite kjønnet, så da spurte vi om å få se det. I og med at den lille skjønnheten ikke var særlig sjenert, lot det seg gjøre. Det var ganske tydelig at her var utstyret i skjønneste orden, for til og med Thomas så at dette var ikke snakk om en jente. Vi fikk bekreftet at det var en gutt, og at sannsynligheten nå er 100%. Magefølelsen hadde altså rett! Terminen ble flyttet 3 dager tilbake, altså fra 29. sept til 26. sept 2010. 

Vi fikk med mange fiiine bilder av vår nydlige lille guttebaby, kanskje jeg viser de her etterhvert!? Et hvor han vinker, et hvor han nusser livmoren, et hvor han griper foten og et hvor han viser at han har 5 nydelige små fingre. Jeg har ikke annet å si enn at jeg er utrolig lykkelig, og takker Gud for at det er mulig å få oppleve noe så stort!

Takk Gud, deg være ære!

Hei igjen folkens. Tenkte bare gi en kort oppdatering for nå skjer det mye om dagen. Først den viktigste nyheten; det var spark vi kjente i magen for 2 dager siden. Det er jo helt fantastisk! Elsker de "små" sparkene, og jeg ligger og kjenner på disse hele natten lang.

Nest beste nyhet er at vi har kjøpt hus (se tidligere innlegg). Nå skal vi altså sette i gang med salg av vår egen, samt oppussing- og utbyggingsprosjekt av den nye boligen. Her er det bare å glede seg til før og etter bilder :) Overtagelse er 1. juli og vi håper å være ferdige til releasen av baby Ringsvold.

Tredje beste nyhet er at det er tid for UL (ultralyd) i morgen. Gleder meg veldig til å se skjønnheten i magen, samt kanskje finne ut hvilket kjønn det er. Magefølelsen tilsier som nevnt tidligere at det er en gutt der inne, men man kan jo ta feil. Keep updated, så kommer jeg med facts i morgen!

Ønsker dere alle en velsignet dag videre!

En glede stor!

Tenkte bare meddele en liten gledesnyhet! I går kveld la min mann, Thomas, sin store hånd på magen min, og da kjente både jeg og han babyn sparke, opptil flere ganger. Jeg la meg fra siden og over på ryggen, og da tror jeg livmoren lå ganske langt ute, og når Thomas kom med sin store tunge hånd på toppen ble han/hun kanskje litt irritert, og sparket til. Det kan jo alltids ha vært luft i magen som kicket til, men vi velger å tro det var den lille! Gøy var det i alle fall :) Spesielt gøy var det at Thomas kjente det første gangen samtidig som jeg selv. 


Har du noen erfaring på dette med babyspark? Er det mulig at mannen kan kjenne det i uke 18? 

Im feeling blue!

Hei igjen folkens. Tenkte å gi en liten oppdatering av hva som skjer i livet til den gravide Linda. Her har nemmelig magefølelsen tatt over styringen, og gått til innkjøp av lyseblå babyklær. Jaja, om ikke jeg er (baby)blue on the inside, så er kanskje du det? :) Da blir det fine gaver!!

Ellers kan jeg meddele en annen litt trist nyhet. Det er at vi nå selger vår gode, skjønne, nydelige kanin, Putte. Jeg la han ut på finn.no i dag, og har fått mange henvendelser alt. Må innrømme at jeg fikk utrolig dårlig samvittighet når han sto og ventet på meg ved gjerdet når jeg kom hjem fra jobb i dag. Så lysten på litt oppmerksomhet og kos. Tanken er jo at han skal få det bedre hos nye eiere, men det er jommen ikke lett å skulle la han gå! Grunnen til at vi tok den avgjørelsen er rett og slett min dårlige samvittighet for at han er alene så mye, og at jeg tror det er andre som har større kapasitet til å gi han kjærlighet enn det jeg har. Så det er jo for hans skyld! Håper han tilgir meg i kaninhimmelen.

Det var det jeg hadde på hjertet i dag! Ønsker dere alle en fortsatt nydelig vårdag!

Mamma mia!

Morgenstund med gull i munn. Kleskapet ser tomt ut, ingen ny følelse. Etter å ha prøvd halvparten, for så å finne ut at magen er for stor derimot, er en ny oppdagelse. Shopping, jeg må på shopping!! Thomas er enig, jeg må ha nye klær. Dette er en sensasjon, jeg kan kjøpe nye klær med hans velsignelse. Jeg er i skyene av begeistring, og starter shoppingrunden i Bogstadveien med stor iver. Med Thomas på slep drar jeg på meg den ene mamma-buksa etter den andre. Begeistringen synker litt etter litt.. Disse buksene er ikke som vanlige bukser med stoff/strikk på magen.. De er rett og slett kjipe!


Etter å ha kommet over forbauselsen over hvor lite "sexy" klær som finnes i mammaavdelingen på hm, går jeg tilbake og plukker med meg noe tøy. Det blir noen strømpebukser, et skjørt og en jeans. Jeg tar også en titt innom de andre avdelingene som har fått in vårens og sommerens nyheter. Så mye fint med høye, smale liv. Tydelig at det ikke er gravidmager som er inn denne sommeren. Jeg innser at shopping ikke er helt det samme som før.. Den har mistet sin glød, og komfi blir stikkordet de kommende 6 måndene. 

Jeg tok med et bilde fra dagens fangst. Ser for meg at jeg kommer til å gå å dra litt i den buksestrikken fremover. Også blir det spennende å se hvor lenge dette tøyet passer. Heldigvis har jeg planer om flere barn på sikt!

Doktorkaos!

I disse dager går jeg å føler meg som en frustrert, gravid frue. Må innrømme at jeg er en av de som tenker mye på denne graviditeten og kanksje bekymrer meg litt mer enn nødvendig for svangerskapet. Stadig oppstår det nye ting som jeg ønsker å få et umiddelbart svar på. Har jeg bekkenløsning? Hva med smertene i magen, er det vanlig? Og hva er det egentlig denne livmoren presser på? Hvordan ser egentlig dette bekkenet ut? Hvordan i all verden kan jeg kjenne livmoren? Og hva med halebenet, det er jo så vondt når jeg sitter osv osv.. Kanskje er det hypokonderen i meg som plutselig vekkes til livet når det er et så høyt elsket barn som står på spill?! Også har jeg et enormt behov for å vite akkurat hva som foregår inni kroppen. Det er ikke nok å vite at ting er normalt, jeg vil vite hvorfor det skjer. Hva er logikken?


Med alle disse spørsmålene ønsker man jo selvfølgelig svar, og det asap. Etter å ha lest igjennom de 2 bøkene jeg har, samt sømfart nettet (PS: unngå forum) og fremdeles ikke funnet svar gode nok meldes et behov for en lege med innsikt. Og dette er virkelig mangelvare, det tilsier i alle fall min erfaring. Før jeg ble gravid visste jeg knapt hvem min fastlege var, og det var et lite aktuelt tema, men nå skal jeg si deg... nå er det høyest aktuelt at legen har peil. Etter å ha vært hos min nåværende fastlege og han dagen etter en liten blødning sier jeg kan ta en graviditetstest for å se om jeg spontanaborterte skjønner jeg at her må det et fastlegebytte til. Men til hvem da? Jeg har fått noen tips om leger, men de som er gode i sitt yrke er jo alt fullbooket. Har gode erfaringer med private klinikker og legekontorer, men det er jo så dyrt. I alle fall nå som vanlig legesjekk hos fastlegen er gratis, og man ønsker besøk mer enn en gang i året.

Så i dag står en kvalifisert lege høyest på ønskelista til en frustrert fru Ringsvold. Han/hun kan gjerne ligne litt på en av de legene over. Kom gjerne med anbefalinger og deres erfaringer på dette området. Det skal forresten også sies at jeg har ei veldig hyggelig jordmor. Men det svaret jeg får er ofte; det er helt normalt, før jeg engang har fullført setningen. Og jeg kunne ønske litt mer utfyllende svar..


Min bønn for dagen: Lord, please grant me a good and educated doctor!

Vi er tidlig ute!

Tro det eller ei, for en gangs skyld er vi tidlig ute! Egentlig føles det ganske godt, men også litt crazy. Den lille i magen som ikke er større enn en plomme har fått vogn.. En vogn som det sikkert er plass til 1000 plommer i :) 


Vi nærmer oss 12 uker med stormskritt, og det er med glede. Jeg har senket skuldrene, og bekymringen tidligere i svangerskapet har absolutt roet seg. Selvfølgelig er det stunder man lurer på om det er noe inni den lille oppblåste magetassen, men så kommer plutselig kvalme, trøtthet, tissetrengthet, ømhet, forstoppelse, luftsmerter og ja, de fantastiske symptomene snikende. Og tro det eller ei, det er HELT greit!


Men jo, vi var i Sverige i helgen, på en impulsiv harrytur. Planen var å få en tur for å kjøpe litt mat og kose oss. Mamma og pappa er alltid med når det skjer no, så de slang seg på. Dvs, vi møtte de i SVINESUND (fantastisk stedsnavn). Siden jeg nå er gravid tok vi derfor turen innom en av baby-butikkene der. Og jommen hadde vi en vogn "under armen" på vei ut. Nå skal det sies at jeg hadde gode grunner til å slå til akkurat NÅ. Dette er nemmelig den vognen jeg bestemte meg for 2 år siden at mine barn skal bli trillet rundt i. Og etter en del googeling i ettertid har jeg rett og slett funnet ut at jeg hadde peil for 2 år siden. Teutonia Fun er rett og slett den beste vogna for oss og vårt bruk. Andre gode grunner er at ingen butikker i Oslo har denne vogna, og at leverandøren er syyykt treige og uberegnelige når det kommer til leveranser. Så, når de tilfeldigvis hadde fått den inn dagen før, og tilfeldigvis hadde den i sort, så så jeg mitt livs sjanse. Den var til oss ;) Ikke sant? Også er den jo nesten til halv pris i Sverige sett med norske øyne. God deal!

Den vi kjøpte ligner i grunn på disse to, bare i 2010 modell (og uten det oransje trekket). Noen lurer kanskje på om vi kjøpte to vogner, men det på en måte en sportsvogn og en bag. Man bare skifter ut sportsdelen med bagen når baby'n er liten.

På vei..

Aldri før har jeg følt tiden går så sakte. Selv om dagene er fylt opp fra morgen til kveld går de aldri fort nok! Egentlig helt motsatt av hva jeg følte bare en måned tilbake. Tiden gikk jo så fort at det var vanskelig å holde følge. Både artig og frustrerende hvordan ting kan forandres så fort.

Datoen er 15. mars.. Kunne vi ikke bare droppet februar og gått rett over i mars da? Bare for denne ene gangen?? Nei, så enkelt er det vel ikke, får vel snegle meg gjennom nok en kald måned. Må innrømme at jeg er ganske bekymret for å miste det lille nurket i magen. Jeg vet at jeg ikke har vært gravid så lenge, men det føles virkelig som en evighet. Det hjelper liksom så lite at spontanabort er naturens måte å sørge for levedyktige barn.

Formen er fin og det er en lettelse.. Det er ikke så mange symptomer ute å går, og det er ganske deilig. Det viktigste symptomet er der, og det er at mensen er uteblitt! Det jommen det beste også med å være gravid. Joda, jeg er forresten litt mer avhengig av søvn også. Og min mann merker nok til noen hormoner i sving.. Men ellers er jeg fin i form :)

Min bønn og mitt håp er at min lille hemmelighet har det like bra som meg. Han er nå like stor som en oliven, og bor i en livmor som nærmer seg en appelsin i størrelse. Han har både øyne, øre, tottelitter og armer.. Og hjerte som banker.. Ikke rart han er elsket!

Enda et liv..

Ja, da var tiden kommet.. enda et liv blir til. Du lurer kanskje på om jeg har blitt frafallen for så å ta imot Jesus igjen. Nei, denne gangen er det et nytt liv i magen! :) Da jeg ikke fikk mensen for ca. 2 uker siden bestemte jeg meg for å ta en test. Og til min store forundring sto det ganske tydelig GRAVID. Hvordan klinger det i mine ører? Gravid -            v e n t e   b a r n..

Etterlengtet? Forventet? Ikke passende? Hmm.. Kanskje litt av alt? Joda, det var en utrolig god nyhet, men man føler kanskje aldri det passer 100%.. Jeg vet alt nå noen planer for det kommende året som nå må forskyves, slik som den planlagte turen til Australia. Men likevel, jeg er utrolig og ubeskrivelig takknemmelig for det lille miraklet i min mage. Alt nå har det hjerte som banker, er ikke det utrolig??