Aldri før har jeg følt tiden går så sakte. Selv om dagene er fylt opp fra morgen til kveld går de aldri fort nok! Egentlig helt motsatt av hva jeg følte bare en måned tilbake. Tiden gikk jo så fort at det var vanskelig å holde følge. Både artig og frustrerende hvordan ting kan forandres så fort.
Datoen er 15. mars.. Kunne vi ikke bare droppet februar og gått rett over i mars da? Bare for denne ene gangen?? Nei, så enkelt er det vel ikke, får vel snegle meg gjennom nok en kald måned. Må innrømme at jeg er ganske bekymret for å miste det lille nurket i magen. Jeg vet at jeg ikke har vært gravid så lenge, men det føles virkelig som en evighet. Det hjelper liksom så lite at spontanabort er naturens måte å sørge for levedyktige barn.
Formen er fin og det er en lettelse.. Det er ikke så mange symptomer ute å går, og det er ganske deilig. Det viktigste symptomet er der, og det er at mensen er uteblitt! Det jommen det beste også med å være gravid. Joda, jeg er forresten litt mer avhengig av søvn også. Og min mann merker nok til noen hormoner i sving.. Men ellers er jeg fin i form :)
Min bønn og mitt håp er at min lille hemmelighet har det like bra som meg. Han er nå like stor som en oliven, og bor i en livmor som nærmer seg en appelsin i størrelse. Han har både øyne, øre, tottelitter og armer.. Og hjerte som banker.. Ikke rart han er elsket!
Det kommer nok til å gå kjempe bra snuppa <3 Tenker på deg masse! Prøv å ikke tenkt så mye på det, og tenkt på det som er positivt så hjelper det kanskje litt. Desutten er det ikke lenge til det er 15. mars! :D
SvarSlett