Stolthet er kanskje ikke noe som klinger veldig positivt, men du så stolt jeg er om dagen. Ikke av meg selv da, men av Noel som gjør stadig nye fremskritt. Det er vel en litt lovlig stolthet, for jeg tror ikke mitt barn er noe bedre enn andres barn, det er viktig å poengtere. Rett før jul begynte han å gripe tak i ting å putte de i munn, og jeg blir jo øm langt inni sjela. Vi var hos ei barndomsvenninne, Susanne, som også har en sønn litt eldre enn Noel. Han hadde jo bare den kuleste babygymmen som Noel virkelig koste seg i. Plutselig var jeg på barnas hus og babyshop og handlet inn leker med farger (!!) som kunne henge i (vår ellers litt kjedelige, lyseblå) babygym, og andre dupeditter for å legge til rette for at han kan utvikle seg videre.
Stoltheten stoppet ikke der. Hver dag gjør han nye fremskritt. Vi gir han litt tillegg på flaske med vitaminer hver kveld, og i går grabbet han flasken og holdt den helt selv til flaska var tom. Da løp jommen både høna og hana etter kamera, og vi fikk foreviget øyeblikket. Ikke vet jeg om han er tidlig eller sent ute, for jeg har ikke lest så mye om akkurat det. Men i det store løp spiller det egentlig ikke noen rolle..
For spesielt interesserte kan jeg i dag meddele at Noel er 1. år! Hipp hurra for Noel i dag!! Akkurat 250 dager senere kom han til verden :) AMAZING!
så herlig!!!
SvarSlett